Saksedyr inne – Hvordan bekjempe? (2025)

For mange som oppdager et ukjent insekt på kjøkkenet eller i kjelleren, kan det oppstå forvirring. Er det et sølvkre, et skjeggkre – eller kanskje et saksedyr?

Den mest iøynefallende forskjellen er den karakteristiske tangen på bakkroppen.

Saksedyret, som noen også kaller klypedyr, er med sine 10–12 millimeter og mørkebrune kropp lett å kjenne igjen – hvis du vet hva du skal se etter.

I motsetning til de hurtigvoksende skjeggkrene, som har en tendens til å etablere seg innendørs, er saksedyr langt mer tilbaketrukne. De trives best ute i naturen – under steiner, i fuktig løv, eller bak løs bark på trær. I Norge finnes det bare tre arter, og de er alle harmløse.

Hvorfor finner vi dem innendørs?

Selv om saksedyret primært hører hjemme ute, kan det likevel dukke opp inne i boligen – særlig i juli og august. På sensommeren og tidlig høst blir de mer aktive, enten fordi de søker mat, eller fordi de er på jakt etter et sted å overvintre.

Det finnes flere inngangsporter inn i huset. Noen følger med inn via dagens avis, etter å ha søkt ly i dreneringshullet i postkassen. Andre kryper inn gjennom åpne vinduer eller dører om natten. Enkelte kan ha funnet en glippe i dørkarmen eller skjult seg bak blomsterpotter i hagen og så forvillet seg inn ved et uhell.

Likevel er det sjelden at de finner levevilkår som gjør at de blir værende lenge. Inne i huset er det som regel tørt og rent, og saksedyret foretrekker bløte plantedeler, råtnende blader eller døde insekter – noe det sjelden finnes mye av i en moderne bolig.

En mulig indikator på fukt

Hvis du derimot stadig oppdager saksedyr på samme sted i boligen, kan det være på sin plass å stille noen spørsmål. For selv om saksedyr ikke etablerer seg innendørs på samme måte som skjeggkre, trives de i fuktige omgivelser.

Derfor kan hyppige observasjoner være et tegn på at noe ikke er helt som det skal. Kanskje er det dårlig ventilasjon, eller kanskje samler det seg kondens eller fukt i et hjørne av kjelleren.

Et klassisk eksempel er hagenaboen som oppdager flere saksedyr etter å ha lagret kompost eller hageavfall tett inntil grunnmuren. Når dyrene først får en god oppvekstplass rett utenfor huset, er veien kort inn – særlig om nettene.

Forebygging og kontroll

Det første tiltaket mot uønskede saksedyr er å rydde opp utendørs. Fjern fuktige plantehauger eller kompost tett inntil husveggen, og sørg for at vegetasjonen holdes på avstand. Tett sprekker rundt kjellervinduer og luftekanaler, og unngå å ha dører og vinduer åpne uten insektnett i sesong.

Innendørs er støvsuging den mest effektive bekjempelsesmetoden. Folkehelseinstituttet anbefaler ikke bruk av insektmidler, og fremhever at kjemisk behandling er både unødvendig og uønsket. Dersom du bruker støvsuger, er det viktig å fjerne eller destruere posen umiddelbart etterpå, slik at dyrene ikke kryper ut igjen.

Ufarlig, men lett å misforstå

Saksedyret bruker klypen sin til å forsvare seg hvis det føler seg truet, men det har verken evne eller vilje til å skade mennesker. I naturen benytter den også klosaksene til å fange byttedyr, men innendørs er den sjelden mer enn en forvirret gjest.

Derfor er det ingen grunn til panikk om du en dag ser et saksedyr pile over gulvet. Ofte har det forvillet seg inn ved en tilfeldighet, og kan enkelt bæres ut igjen – eller fjernes med støvsugeren. Den lille tangbæreren er ikke farlig, men kan i noen tilfeller være et signal om at det finnes fukt der du helst skulle vært foruten.

Saksedyr i hjemmet: Ufarlige, men uønskede gjester

De er små, mørke og utstyrt med en fryktinngytende tang på bakkroppen. Saksedyr, eller Dermaptera, er et velkjent syn for mange som har løftet på en stein i hagen – og av og til også for dem som trekker et morgenblad ut av postkassen og finner en overraskelse mellom sidene.

I Norge finnes tre arter, men det er særlig det vanlige saksedyret som kan forville seg inn i hjemmet og vekke uro.

Kjennetegn og livsførsel

Saksedyret er lett gjenkjennelig på sitt karakteristiske utseende. Kroppen er avlang og mørkebrun med gulbrune bein, og de voksne individene kan måle opptil to centimeter. Antennene er lange og tynne, og den bakre delen av kroppen ender i det som ligner en liten tang eller saks.

Dette er et forsvarsorgan som brukes til å skremme eller gripe mindre byttedyr, men for mennesker er det helt harmløst. Saksedyret er ikke i stand til å klype hardt, og det kan verken stikke eller bite.

Insektet er nattaktivt og holder seg skjult på dagtid, gjerne under fuktige steiner, i barksprekker eller blant råtnende blader. Om natten kommer det frem på jakt etter mat, som gjerne består av råtnende plantedeler, friske skudd eller små insekter. Det er særlig når denne nattlige jakten bringer saksedyret nær menneskers boliger, at det kan havne på avveie.

Hvorfor kommer de inn?

Innendørs trives ikke saksedyret over tid. Det trenger fuktighet og mørke for å overleve, og moderne boliger byr som regel ikke på langvarig gjestfrihet. Likevel kan de komme inn – særlig på sensommeren og tidlig høst, da de søker egnede overvintringsplasser eller beveger seg mot matkilder.

De finner veien inn på flere måter. Noen kryper gjennom dreneringshull i postkasser og følger med avisen inn. Andre kommer inn via åpne vinduer og dører, ofte nattestid når de er mest aktive. Hvis de først har tatt seg inn, blir de gjerne funnet på fuktige steder som kjellere, vaskerom, bad og kjøkken – ofte under tepper, esker eller apparater som står direkte på gulvet.

Plagsomme, men ikke skadelige

Selv om saksedyr kan oppleves som både ubehagelige og skremmende, utgjør de ingen fare for mennesker eller bygninger. De verken biter, stikker eller gnager på materialer.

Likevel kan høy aktivitet av saksedyr i eller rundt huset være et tegn på rikelig tilgang på fuktighet og råtnende vegetasjon, noe som bør undersøkes nærmere. Komposthauger, ugress, løv og annet fuktig hageavfall som ligger tett inntil grunnmuren, kan gi gode oppvekstvilkår og bidra til at insektene dukker opp innendørs.

Slik forebygger du besøk

For å redusere sjansen for å få saksedyr inn i boligen, bør man rydde bort råtnende plantemateriale og flytte hageavfall bort fra veggene. Det kan også være nyttig å tette sprekker rundt vinduer, ventiler og dørkarmer – særlig i kjelleretasjen. Å holde dører og vinduer lukket om natten er et effektivt tiltak i høysesongen.

Skulle de likevel komme inn, anbefales det å fjerne dem mekanisk. Støvsuging er det mest effektive, men det er viktig å destruere støvsugerposen umiddelbart etterpå. Bruk av kjemiske midler frarådes av Folkehelseinstituttet, ettersom saksedyr ikke regnes som skadedyr i tradisjonell forstand.

Når forsikring ikke gjelder

Siden saksedyr ikke gjør skade på bygninger, omfattes de normalt ikke av skadedyrforsikring. De regnes som en tilfeldig plage, ikke en trussel.

Likevel kan et vedvarende saksedyrproblem være en indikasjon på høy fuktighet, noe som i neste omgang kan føre til råte eller soppskader – forhold som i større grad kan ha forsikringsmessige konsekvenser.

Rådgivning og hjelp

Dersom du er bekymret for mulig fuktskade eller har andre skadedyr i boligen, finnes det både rådgivning og hjelp å få. Skadedyrforsikringer som dekker reelle angrep fra eksempelvis skjeggkre, veggedyr, kakerlakker eller rotter, blir stadig vanligere i norske husstander.

Flere selskaper tilbyr også dekning for følgeskader som følge av gnagere eller insekter – og gir samtidig konkrete råd om hvordan man best kan sikre seg mot nye inntrengere.

For de fleste huseiere er saksedyret likevel først og fremst en påminnelse om at naturen aldri er langt unna – og at et ryddig, tørt og godt vedlikeholdt hjem er det beste forsvaret mot uønskede smågjester.

Ofte stilte spørsmål